Tilleggsord fra Soknepresten:
Det siste året har vært et godt år på mange måter, samt mange utfordringer og oppgaver. Tjenesten i Beiarn er en blanding av til tider for mye å gjøre og til tider for lite å gjøre. Likevel er det viktig at det er en prestestilling her, siden kommunen fortsatt ligger såpass avsides og i utkanten i forhold til den omkringliggende befolkning. Det er en vanskelig tjeneste fordi vi er såpass få som arbeider i menigheten og flere stillinger er ubesatte etter min mening. Til tider kan det virke som om de ”ubesatte stillingene” blir glemte fordi midlertidige løsninger synes å fungere godt nok. Et av mine store savn er å ha medarbeidere i menigheten som kan ha heltidsfokus på menighetsarbeid og ikke bare til de administrative oppgavene. Det vil si at de er betalt for å gjøre jobben, og derfor har frigjort tid til å ofre seg i større grad enn frivillige. Da vil jeg også få sagt at jeg er hjertelig takknemlig over den innsatsen som gjøres av nettopp de frivillige, selv om de også er i fåtall hvis man sammenligner med andre menigheter. Hadde ikke de frivillige tatt et ansvar ville denne menigheten vært umulig å drive, og det er også det som gjør at jeg fortsatt finner det greit nok å være her. Alle oppgaver løses ikke bare det er en prest tilgjengelig. Prester kan ikke gjøre alle oppgavene alene – og med det stadige fokuset i media på at det i framtiden vil bli prestemangel i Den norske Kirke, er jeg redd for at Beiarn vil komme bakerst i køen når jeg engang får behov for å få andre erfaringer av yrket.
Forandringen av ”Tjenesteordning for menighetsprester” som ble gjort for et par år siden, fører til at jeg nok i større grad vil bli sendt til oppdrag utenfor soknet i fremtiden. På den annen side så er også soknet støttet opp hvis vi engang trenger ekstra hjelp over en kortere periode. Vaktordningen for prestene i prostiet (med unntak av Steigen) begynner å gå seg til. Og det virker som flere er blitt klar over at man ikke nødvendigvis møter på stedets prest når behovet oppstår. Det er tidligere nevnt at Fellesrådene i prostiet har gått sammen om et felles prosjekt for å øke samarbeid og samhandling mellom menighetene. Jeg håper at det gir en positiv effekt også for oss og at vi lettere kan finne de argumentene vi trenger for å understøtte våre behov. På andre sektorer ser vi at de er blitt flinkere til å fordele oppgaver som ikke nødvendigvis til enhver tid handler om det lokale samfunnet. Slik kan for eksempel kirkevergene spesialisere seg på hvert sitt område og tilføre mer kunnskap enn om alle skal vite alt til enhver tid.
Lokalt handler sokneprestens oppgaver med å fortsette de faste rutinene som før. Gudstjenester, kirkelige handlinger, kontorarbeid, uttalelser, besøkstjeneste og det som ellers hører med til tjenesten. På grunn av avstandene i bygda har jeg lenge hatt behov for å øke kontakten med de som bor i Øverbygda (Sørbygda!). Jeg håper å få bedre tid til det i kommende år. Sykeheimen har fått mer besøk av meg i 2007 enn det foregående år, men fortsatt er det et stort forbedringspotensiale. På tross av alt går kirken fremover, utfordringen er alltid å vise det i praksis
Soknepresten